Hvilke vilkår må være oppfylt for å straffe en person som deler bilder av en annen på nettet?

Når en “liker” blir en lovbryter: Grensen for deling av bilder på nett

I en tid hvor sosiale medier florerer og bilder deles hyppig, er det lett å glemme at selv en tilsynelatende uskyldig deling kan ha alvorlige konsekvenser. Spørsmålet om når deling av bilder på nett går over streken og kan straffes, er derfor høyst relevant. Det handler om en hårfin balanse mellom ytringsfrihet og retten til privatliv.

Norsk lovgivning gir ikke et blankofullmakt til å dele hva som helst av hvem som helst. Straffeloven § 267, ofte referert til som “krenkelse av privatlivets fred”, fungerer som en viktig bremsekloss. Denne paragrafen forbyr spredning av bilder eller informasjon som er avslørende, nedverdigende eller krenkende for personen som er avbildet eller omtalt.

Men hva betyr det i praksis? Det er her vurderingene blir mer komplekse. Det er ikke nok at noen føler seg ukomfortabel med at et bilde deles. For at en handling skal være straffbar etter § 267, må den utgjøre en betydelig inntrengning i privatlivet.

Nøkkelelementene for å vurdere om en deling er straffbar:

• Innholdets karakter: Er bildet avslørende på en måte som går utover det som er allment kjent? Viser det situasjoner eller aktiviteter som personen med rimelighet kunne forvente å holde private? Kan bildet objektivt sett anses som nedverdigende eller krenkende? For eksempel, et bilde av en person i en sårbar situasjon, eller et bilde som spiller på stereotyper og latterliggjør.
• Konteksten: Hvor ble bildet tatt? Var det i et offentlig rom hvor personen måtte forvente å bli fotografert? Eller ble det tatt i private omgivelser uten samtykke?
• Spredningen: Hvor mange personer har fått tilgang til bildet? Er det delt i en lukket gruppe med få medlemmer, eller er det lagt ut på en offentlig plattform med potensielt millioner av seere? Jo bredere spredning, desto større er potensialet for skade.
• Intensjonen: Selv om intensjonen ikke er avgjørende, kan den spille en rolle i vurderingen. Var hensikten å skade, ydmyke eller trakassere den avbildede? En “uskyldig” deling, for eksempel et morsomt bilde av en venn på en privat snapchat, kan likevel bli straffbar hvis den krenker privatlivets fred.
• Samtykke: Har personen som er avbildet gitt sitt samtykke til at bildet deles? Et eksplisitt samtykke, gjerne skriftlig, vil vanligvis frita personen som delte bildet fra straffansvar. Implisitt samtykke, f.eks. ved å posere for et bilde, er derimot ikke alltid tilstrekkelig.

Mer enn bare krenkelse:

Det er viktig å huske at deling av bilder også kan omfattes av andre bestemmelser i lovverket, som for eksempel ærekrenkelse (§ 247) eller trakassering (§ 266). Dersom delingen innebærer falske beskyldninger eller er ment å skape frykt eller ubehag, kan disse bestemmelsene komme til anvendelse.

Forebygging er bedre enn straff:

Den beste måten å unngå å havne i trøbbel på er å tenke seg om før man deler. Spør deg selv: “Ville jeg likt at dette bildet ble delt om meg? Er jeg helt sikker på at jeg har samtykke fra alle som er avbildet? Er det noen risiko for at dette kan skade noen?”

I en digital verden hvor grenser viskes ut, er det essensielt å huske at bak hver profil, bak hvert bilde, er det et menneske med følelser og rett til privatliv. Å respektere disse rettighetene er ikke bare et spørsmål om å unngå straff, men også et spørsmål om å være en ansvarlig og medmenneskelig digital borger.