Hvem bestemmer når du skal ha ferie?

Feriekabalen: Hvem har egentlig siste ord når ferien skal planlegges?

Sommeren nærmer seg, og med den kommer de evige spørsmålene: Hvor skal ferien gå? Og enda viktigere: Når får jeg fri? Ferie er noe de fleste gleder seg til, en tid for avslapning og opplevelser. Men bak idyllen ligger ofte en kabal som skal legges, og spørsmålet om hvem som egentlig bestemmer når du skal ha ferie, kan skape frustrasjon og usikkerhet.

Utgangspunktet er at både arbeidstaker og arbeidsgiver har rettigheter og plikter knyttet til ferieavvikling. Loven legger opp til en dialog og enighet, men hva skjer når man ikke blir enige?

Enighet er målet, men hva om man ikke blir enige?

I utgangspunktet skal ferien fastsettes i samråd med arbeidstakeren. Dette betyr at arbeidsgiveren skal lytte til dine ønsker og behov før den endelige ferieplanen legges. Har du spesielle planer, for eksempel en bryllupsreise eller en lenge planlagt familiesammenkomst, er det viktig å melde dette inn tidlig.

Men loven er klar: Dersom man ikke kommer til enighet, er det arbeidsgiveren som har det siste ordet. Dette kalles arbeidsgiverens styringsrett. Denne retten er ikke absolutt, men den gir arbeidsgiveren mulighet til å sørge for at driften av virksomheten går knirkefritt, også i ferietiden.

Arbeidsgivers styringsrett: En nødvendig, men ikke ubegrenset, makt.

Styringsretten gir arbeidsgiveren mulighet til å ta hensyn til behovene til hele arbeidsplassen. Det kan handle om å sørge for tilstrekkelig bemanning, ivareta kritiske funksjoner og unngå at hele avdelinger tømmes samtidig.

Men denne styringsretten er ikke uten begrensninger. Arbeidsgiveren kan ikke overkjøre arbeidstakerens ønsker uten god grunn. Det finnes flere faktorer som spiller inn:

• Drøftingsplikt: Arbeidsgiveren må kunne dokumentere at de har forsøkt å komme til enighet med arbeidstakeren.
• Rimelighet: Ferieplanen må være rimelig og hensiktsmessig. Arbeidsgiveren kan for eksempel ikke legge all ferie til de mest upraktiske tidspunktene.
• Varslingsfrist: Arbeidsgiveren må varsle arbeidstakeren om ferieplanen senest to måneder før ferien skal avvikles. Dette gir arbeidstakeren tid til å forberede seg og eventuelt klage.
• Hovedferie: Arbeidstaker har rett til å ta ut tre uker sammenhengende i hovedferieperioden (1. juni – 30. september). Arbeidsgiveren kan ikke nekte dette uten svært gode grunner.

Hva kan du gjøre hvis du er uenig i ferieplanen?

Dersom du mener at arbeidsgiveren har brutt loven eller misbrukt sin styringsrett, har du flere muligheter:

• Snakk med arbeidsgiveren: Det første steget bør alltid være å ta en samtale med arbeidsgiveren. Kanskje det finnes en løsning som kan tilfredsstille begge parter?
• Kontakt tillitsvalgt/verneombud: Tillitsvalgte eller verneombud kan være gode sparringspartnere og hjelpe deg med å forstå dine rettigheter.
• Rådfør deg med en fagforening: Er du medlem av en fagforening, kan de gi deg juridisk bistand og eventuelt representere deg i en konflikt med arbeidsgiveren.
• Kontakt Arbeidstilsynet: Arbeidstilsynet kan gi veiledning og informasjon om ferielovgivningen. I enkelte tilfeller kan de også mekle i konflikter.

Konklusjon: Samarbeid og åpenhet gir de beste ferieplanene

Selv om arbeidsgiveren har det siste ordet ved uenighet, bør målet alltid være å finne en ferieplan som fungerer for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Åpen kommunikasjon, tidlig planlegging og gjensidig respekt er nøkkelen til å unngå konflikter og skape en vinn-vinn-situasjon. Husk at ferie er en viktig del av et godt arbeidsliv, og at både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for å bidra til en positiv og forutsigbar ferieavvikling. Ved å kjenne dine rettigheter og plikter, kan du sørge for at ferien din blir en tid for avslapning og glede, uten unødvendige bekymringer.