Er man student når man er lærling?

Lærlingen – Student, Arbeidstaker eller Noe Helt Eget?

Spørsmålet om en lærling er å anse som student er et spørsmål som ikke har et enkelt ja- eller nei-svar. Lærlinger befinner seg i et unikt skjæringspunkt mellom utdanning og arbeidsliv, og deres status er gjenstand for debatt og misforståelser. De er ikke fullt ut studenter, men de er heller ikke tradisjonelle arbeidstakere. La oss se nærmere på hvorfor.

Arbeidstaker med en Vri:

Lærlinger mottar lønn for arbeidet de utfører, og er underlagt arbeidsmiljøloven på lik linje med andre ansatte. Dette taler for at de bør anses som arbeidstakere. Imidlertid er lønnen ofte betydelig lavere enn for en fullt utdannet fagperson, typisk ligger den rundt halv årslønn. Dette reflekterer at de er i opplæring og gradvis tilegner seg kompetansen som kreves. De er med andre ord arbeidstakere under opplæring.

Likheter med Studentlivet:

Til tross for lønnen, har lærlinger tilgang til visse støtteordninger som tradisjonelt er forbeholdt studenter. De kan søke lån og stipend gjennom Lånekassen, og kan i noen tilfeller ha tilgang til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Dette antyder at de i en viss grad behandles som studenter av det offentlige. Denne tilgangen til støtteordninger er viktig for å gjøre det økonomisk mulig for unge mennesker å velge en yrkesfaglig retning.

Forskjeller som Definerer:

Den kanskje mest synlige forskjellen mellom lærlinger og studenter er fraværet av et studentbevis med tilhørende fordeler som rabatter på transport, kino og andre fritidsaktiviteter. Dette, sammen med den lave lønnen, kan gjøre det vanskelig for lærlinger å integreres fullt ut i studentmiljøet. Dessuten er fokuset i læretiden primært rettet mot praktisk erfaring og kompetanseutvikling i et arbeidsmiljø, i motsetning til den mer teoretiske tilnærmingen som kjennetegner høyere utdanning.

En Unik Posisjon:

Konklusjonen er at lærlinger inntar en unik posisjon. De er en hybrid av studenter og arbeidstakere. De bidrar til arbeidslivet og tjener penger, men samtidig er de i en viktig læringsfase og er avhengige av støtteordninger. Kanskje er det på tide å slutte å forsøke å presse dem inn i en eksisterende kategori og heller anerkjenne deres særstilling. En status som både anerkjenner deres bidrag til samfunnet og sikrer deres rettigheter som unge mennesker i en viktig overgangsfase i livet.

Fremtidige diskusjoner bør fokusere på hvordan vi best kan støtte lærlinger, sikre gode læreplasser og gi dem de ressursene de trenger for å lykkes. Dette inkluderer å vurdere om dagens støtteordninger er tilstrekkelige og om det er behov for ytterligere tiltak for å gjøre yrkesfaglig utdanning mer attraktivt for unge mennesker.