Hva er forskjellen på klassisk og operant betinging?

Klassisk betinging og operant betinging: To ulike læringsmåter

Innenfor psykologien er læring et sentralt begrep som omhandler hvordan individer tilegner seg ny kunnskap og ferdigheter. Det finnes ulike typer læring, og to av de mest kjente er klassisk betinging og operant betinging. Disse to læringsmetodene skiller seg fra hverandre i både prosess og resultat.

Klassisk betinging

Klassisk betinging ble først beskrevet av den russiske fysiologen Ivan Pavlov tidlig på 1900-tallet. Han observerte at hunder begynte å sikle ikke bare ved synet av mat, men også ved lyden av en bjelle som tidligere var blitt paret med mat. Denne forbindelsen mellom to stimuli kalles klassisk betinging.

I klassisk betinging er det en ubetinget stimulus (US), som er en stimulus som naturlig utløser en respons (ubetinget respons, UR). I Pavlovs eksperiment var maten en ubetinget stimulus som utløste sikling, som er en ubetinget respons. En betinget stimulus (CS) er en stimulus som ikke naturlig utløser en respons, men som etter å ha blitt paret med en ubetinget stimulus, begynner å utløse en betinget respons (CR). I Pavlovs eksperiment var lyden av bjellen en betinget stimulus som etterhvert utløste sikling.

Klassisk betinging er en passiv læringsprosess som baserer seg på følelser. Den hjelper oss til å knytte stimuli sammen, og å forutse og forberede oss på fremtidige hendelser. Den spiller en viktig rolle i forskjellige aspekter av livet, fra å lære å frykte farlige situasjoner til å utvikle preferanser for visse matvarer.

Operant betinging

Operant betinging, også kjent som instrumentell betinging, ble beskrevet av den amerikanske psykologen B.F. Skinner på midten av 1900-tallet. I kontrast til klassisk betinging, er operant betinging en aktiv læringsprosess som involverer atferdsendringer som følge av konsekvenser.

I operant betinging er det en stimuli som oppstår før atferden, en atferd og en konsekvens som følger etter atferden. Konsekvensen kan være enten en forsterkning, som øker sannsynligheten for at atferden gjentas, eller en straff, som reduserer sannsynligheten for at atferden gjentas.

Forsterkning kan være positiv, som når en ønsket atferd belønnes med noe positivt, eller negativ, som når en uønsket atferd unngås ved å fjerne noe ubehagelig. Straff kan også være positiv, som når en uønsket atferd følges av noe ubehagelig, eller negativ, som når en ønsket atferd følges av fjerning av noe positivt.

Operant betinging brukes ofte i trening av dyr og mennesker. Den kan for eksempel brukes til å lære et kjæledyr å sitte ved å forsterke atferden med en godbit, eller til å motivere et barn til å rydde rommet sitt ved å belønne dem med skjermtid.

Sammendrag

Klassisk betinging er en passiv læringsprosess som involverer å knytte sammen stimuli, mens operant betinging er en aktiv læringsprosess som involverer å endre atferd basert på konsekvenser. Begge læringsmetodene er viktige for å forstå hvordan vi lærer og utvikler oss.