Har pasienter taushetsplikt?

Pasientens taushetsplikt: Et speilbilde av helsepersonells plikt

Vi kjenner godt til helsepersonells taushetsplikt. Den er fundamentet for tillit mellom pasient og helsevesen, og sikrer at sensitiv informasjon behandles med varsomhet og respekt. Men hva med pasienten selv? Har pasienten en tilsvarende taushetsplikt knyttet til egen helse?

Kort sagt: Nei, pasienter har ingen lovpålagt taushetsplikt. Der helsepersonells taushetsplikt er nedfelt i lovverket, er pasientens rett til å dele, eller ikke dele, sin egen helseinformasjon en grunnleggende del av selvbestemmelsesretten. Dette betyr at du som pasient står fritt til å diskutere din diagnose, behandling eller personlige helsehistorie med hvem du vil.

Forskjellen ligger i maktforholdet.

Helsepersonells taushetsplikt er en nødvendig beskyttelse mot misbruk av informasjon. Som pasient er man i en sårbar posisjon og avhengig av helsepersonells kompetanse og integritet. Uten en streng taushetsplikt ville mange kvie seg for å dele nødvendig informasjon, noe som igjen kunne fått alvorlige konsekvenser for behandlingen.

Pasienten, derimot, er i en helt annen posisjon. De disponerer informasjonen om seg selv og har full rett til å bestemme over den. Det er denne retten til selvbestemmelse som gjør at pasienter kan velge å dele, tilbakeholde eller endre sin egen historie.

Etiske vurderinger og konsekvenser av deling.

Selv om du som pasient har rett til å dele din helseinformasjon, er det likevel viktig å vurdere konsekvensene nøye.

• Konfidensialitet i vennskap og familie: Selv om du velger å dele din helsehistorie med nære venner eller familie, kan du ikke kreve at de holder denne informasjonen hemmelig. Vær derfor bevisst på hvem du betror deg til, og hvilke forventninger du har til konfidensialitet.

• Risiko for stigmatisering og diskriminering: I enkelte tilfeller kan deling av helseinformasjon føre til stigmatisering eller diskriminering, selv om det er urettferdig. Dette gjelder spesielt diagnoser knyttet til psykisk helse eller visse kroniske sykdommer.

• Juridiske konsekvenser: I sjeldne tilfeller kan deling av helseinformasjon få juridiske konsekvenser, for eksempel i forbindelse med forsikringssaker eller rettslige prosesser.

Din rett til å bestemme.

I bunn og grunn handler det om å ta informerte valg. Som pasient har du en unik rett til å bestemme over din egen helsehistorie. Du har ingen lovpålagt taushetsplikt, men du bør likevel reflektere over konsekvensene før du deler sensitiv informasjon. Ved å vurdere situasjonen nøye kan du sikre at du tar valg som er i tråd med dine egne verdier og behov.

Det er viktig å huske at helsepersonell alltid har taushetsplikt, og er forpliktet til å beskytte din informasjon. Denne plikten består uavhengig av om du velger å dele den med andre.