Hvor mye kan pårørende bestemme?

Pårørendes rolle i helsevesenet: En balansegang mellom omsorg og selvbestemmelse

I møte med sykdom og behandling blir pårørendes rolle ofte avgjørende. De tilbyr støtte, praktisk hjelp og et støttende øre. Men hvor langt strekker deres rett til å påvirke pasientens situasjon seg? Svaret er kort og godt: det avhenger helt av pasientens selvbestemmelse.

Helsepersonell er bundet av taushetsplikten, en grunnleggende del av helselovgivningen. Dette betyr at all informasjon om pasientens helsetilstand, diagnose og behandling er konfidensiell. Helsepersonell kan ikke dele denne informasjonen med pårørende uten pasientens uttrykkelige samtykke. Dette gjelder selv for ektefelle, barn eller foreldre. Pasienten har full rett til å bestemme hvem som får vite hva.

Dette prinsippet om selvbestemmelse er hjørnesteinen i norsk helsevesen. En pasient som er myndig og har beslutningskompetanse, har rett til å selv bestemme om pårørende skal involveres, og i hvilken grad. Dette innebærer at pasienten kan velge å:

• Fullstendig utelukke pårørende: Pasienten kan bestemme at ingen informasjon skal deles med noen.
• Velge spesifikke pårørende: Pasienten kan bestemme at kun utvalgte personer skal få informasjon, og hvilken type informasjon de skal få.
• Gi pårørende fullmakt: I mer komplekse situasjoner kan pasienten gi en eller flere pårørende fullmakt til å ta avgjørelser på sine vegne, enten for en begrenset periode eller permanent. Dette krever ofte juridisk bistand for å sikre at fullmakten er bindende og tydelig formulert.

Situasjonen blir mer kompleks når pasienten mangler beslutningskompetanse. Dette kan skyldes sykdom, skade eller andre faktorer som gjør at vedkommende ikke er i stand til å fatte informerte valg. I slike tilfeller vil helsepersonell vurdere pasientens beste, og involvere pårørende i beslutningsprosessen i større grad. Det er likevel viktig å understreke at selv her vil helsepersonellet alltid veie hensynet til pasientens beste opp mot ulike synspunkter fra pårørende. Det legges stor vekt på å finne en løsning som i størst mulig grad respekterer pasientens tidligere uttrykte ønsker og verdier, dersom disse er kjent.

Konklusjonen er at pårørendes påvirkningsgrad er direkte avhengig av pasientens selvbestemmelse. Mens pårørende spiller en uunnværlig rolle i å støtte og bistå, har de ingen automatisk rett til å ta avgjørelser på vegne av pasienten. Åpen kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell er avgjørende for å skape en god og trygg helsehverdag, respektere pasientens autonomi og sikre at beslutninger tas i tråd med pasientens beste. Det er viktig å huske at dette ikke bare er et spørsmål om rettigheter, men også om respekt for den enkeltes integritet og verdighet.