Hvem bestemmer ved demens?

Hvem bestemmer når demens gjør beslutninger vanskelige?

Demens er en kompleks tilstand som gradvis svekker kognitive funksjoner som hukommelse, språk og dømmekraft. Dette kan over tid gjøre det vanskelig for personen med demens å ta informerte beslutninger om egen helse, økonomi og livsstil. Spørsmålet om hvem som bestemmer når beslutningsevnen svikter er derfor både viktig og vanskelig.

Som innledningen presiserer, starter prosessen ofte med en mistanke om kognitiv svikt, som initieres av fastlegen eller sykehjemslegen. En grundig utredning er essensiell for å fastslå diagnosen og utelukke andre mulige årsaker. Men diagnosen i seg selv definerer ikke automatisk hvem som tar over beslutningsmyndigheten.

Prinsippet om selvbestemmelse

I Norge er prinsippet om selvbestemmelse grunnleggende. Enhver voksen person har rett til å ta egne valg, så lenge vedkommende har samtykkekompetanse. Dette gjelder også personer med demens. Samtykkekompetanse vurderes individuelt og knyttes til den spesifikke beslutningen som skal tas. Det vil si at en person med demens kan ha samtykkekompetanse til å velge hva han/hun vil spise til middag, men ikke til å forvalte større økonomiske midler.

Vurdering av samtykkekompetanse

Legen, ofte i samarbeid med annet helsepersonell som sykepleiere eller ergoterapeuter, har ansvar for å vurdere pasientens samtykkekompetanse. Denne vurderingen skal dokumenteres grundig. Kriterier som legges til grunn inkluderer:

• Forståelse: Forstår personen informasjonen som gis om beslutningen og konsekvensene av den?
• Frivillighet: Er beslutningen tatt frivillig, uten press eller tvang fra andre?
• Rasjonalitet: Er resonnementet bak beslutningen logisk og sammenhengende?
• Uttrykk: Kan personen uttrykke sin vilje tydelig?

Hvem trer inn når samtykkekompetansen svikter?

Dersom en person med demens mangler samtykkekompetanse til å ta en spesifikk beslutning, vil andre mekanismer tre i kraft for å ivareta personens interesser.

• Fremtidsfullmakt: Dette er et dokument der personen selv, mens han/hun fortsatt er samtykkekompetent, har utpekt en eller flere personer til å ta beslutninger på sine vegne i fremtiden. Fremtidsfullmakten trer i kraft når legen vurderer at personen ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser.
• Verge: Dersom det ikke finnes en fremtidsfullmakt, eller den ikke dekker alle områder, kan Fylkesmannen oppnevne en verge. Vergen skal handle i pasientens beste interesse og så langt som mulig involvere personen i beslutningsprosessen.
• Helsepersonelloven: Helsepersonell har en plikt til å yte nødvendig helsehjelp, selv om pasienten ikke er samtykkekompetent. I slike situasjoner skal helsepersonell ta beslutninger i tråd med det som antas å være i pasientens beste interesse. Pårørende skal involveres i beslutningsprosessen.

Pårørendes rolle:

Selv om pårørende ikke automatisk har beslutningsmyndighet, spiller de en svært viktig rolle. De kjenner personen best og kan gi verdifull informasjon om hans/hennes verdier, ønsker og livshistorie. Helsepersonell og eventuelle verger er avhengig av denne informasjonen for å kunne ta de best mulige beslutningene på vegne av personen med demens.

Viktigheten av tidlig planlegging:

Det er viktig å starte planleggingen tidlig, mens personen med demens fortsatt har samtykkekompetanse. Dette gir muligheten til å snakke om ønsker og verdier, opprette en fremtidsfullmakt og diskutere fremtidige behov med pårørende. Åpen kommunikasjon og tidlig planlegging kan bidra til å sikre at personens ønsker blir respektert og at overgangen til en situasjon der andre må ta beslutninger, blir så smidig som mulig.

Konklusjon:

Spørsmålet om hvem som bestemmer ved demens er komplekst og avhenger av den enkeltes samtykkekompetanse i den spesifikke situasjonen. Prinsippet om selvbestemmelse står sentralt, men mekanismer som fremtidsfullmakt, verge og helsepersonelloven trer i kraft når samtykkekompetansen svikter. Pårørende spiller en uvurderlig rolle i å sikre at personens ønsker og verdier blir respektert. Tidlig planlegging og åpen kommunikasjon er nøkkelen til å navigere denne vanskelige situasjonen på best mulig måte.