Hvor mye skjermtid har unge?

Skjermen som konstant følgesvenn: Ungdom og den digitale hverdagen

Norske ungdommer lever i en digital tidsalder preget av konstant tilgang til skjermer. Mens offisielle statistikker peker mot et gjennomsnittlig skjermforbruk på over tre timer daglig, tegner et mer nyansert bilde seg når vi lytter til ungdommene selv. En fersk undersøkelse viser at hele 70% av norske ungdommer tilbringer mer enn tre timer foran skjermen hver dag – et tall som knapt fanger den virkelige omfanget av problemet. I samtaler med ungdommer i ulike aldersgrupper, melder et betydelig høyere tall seg: 5-7 timer daglig er ikke uvanlig. Dette illustrerer et gap mellom offisiell statistikk og den opplevde hverdagen.

Hvorfor dette avviket? En viktig faktor er definisjonen av “skjermtid”. Offisielle undersøkelser inkluderer ofte kun aktiv bruk av datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner. De fanger ikke opp den passive bruken – scrolling gjennom sosiale medier uten egentlig å konsentrere seg, eller å ha mobilen liggende ved siden av som en konstant kilde til distraksjoner. Ungdommene selv er mer inkluderte i denne passive bruken, og det er denne som bidrar til det betydelige forskjellen mellom opplevd og registrert skjermtid.

Bekymringen rundt skjermtiden er tydelig. I intervjuer kommer det frem en økende bevissthet om at mye skjermtid kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Mange ungdommer uttrykker bekymring over søvnproblemer, redusert konsentrasjonsevne og økt stressnivå. Sosiale sammenhenger kan også bli påvirket, da mye skjermtid kan gå på bekostning av tid til fysisk aktivitet og reelle sosiale interaksjoner. En følelse av å “miste tid” og savn av alternative aktiviteter er også ofte nevnt.

Det er imidlertid ikke bare negativitet knyttet til skjermtid. Skjermen fungerer som en viktig arena for kommunikasjon, læring og fritidsaktiviteter. For mange ungdommer er sosiale medier en integrert del av vennskap og sosialt fellesskap. Tilgangen til informasjon og læringsressurser via internett er ubestridt positivt. Utfordringen ligger i å finne en balanse; å utnytte de positive aspektene ved den digitale verden uten å la den overskygge andre viktige sider ved livet.

Konklusjonen er klar: Skjermtiden til norske ungdommer er høyere enn offisielle tall antyder. Denne høye bruken vekker bekymring hos mange ungdommer selv, og det er avgjørende å fokusere på å fremme et mer bevisst og balansert forhold til skjermer. Dette krever en helhetlig tilnærming fra både foreldre, skoler og myndigheter, med fokus på mediekunnskap, digitale ferdigheter og fremfor alt; å skape et rikt og variert alternativ til den konstante tilgangen til den digitale verden.